En voksen ridehest veier i gjennomsnitt mellom 400 og 600 kg, altså rundt 500 kg. Vekten varierer mye avhengig av hestetypen: en ponni veier fra 150 til 350 kg, en løpshest mellom 450 og 550 kg, og en trekkhest kan nå 700 til 1 000 kg. Rase, alder, kjønn og treningsnivå forklarer de fleste av disse forskjellene.
- Hestetype | Gjennomsnittsvekt for en voksen
- Ponni (avhengig av størrelse) | 150 til 350 kg
- Ridehest | 400 til 600 kg
- Løpshest (fullblods) | 450 til 550 kg
- Trekkhest | 700 til 1 000 kg
- Føll ved fødsel | 10 % av morens vekt
Hvor mye veier en hest i gjennomsnitt?
Tallet du bør huske er 500 kg: dette er gjennomsnittsvekten til en voksen ridehest, den typen man møter på rideskoler eller på rideturer. Rundt dette gjennomsnittet ligger det realistiske intervallet på 400 til 600 kg.
Dette gjennomsnittet mister all betydning så snart man beveger seg utenfor kategorien ridehest. En shetlandsponni på 150 kg og en percheron på 1 000 kg er begge hestedyr, men de veier ikke i samme vektklasse. Derfor må man alltid vurdere ut fra type, deretter rase, før man ser på gjennomsnitt.
Forskjellen mellom en ponni og en hest defineres av mankehøyden, som er satt til 1,48 m, men den er like tydelig på vekten.
Hestens vekt rase for rase
Her er intervallene for gjennomsnittsvekt per rase for et voksent dyr i normal kroppstilstand.
- Rase | Voksenvekt
- Shetlandsponni | 150 til 200 kg
- Welsh-ponni | 200 til 350 kg
- Fjordhest | 400 til 500 kg
- Haflinger | 400 til 500 kg
- Araberhest | 400 til 450 kg
- Engelsk fullblods | 450 til 500 kg
- Quarter Horse | 450 til 600 kg
- Lusitano | 450 til 550 kg
- Selle Français | 550 til 600 kg
- Frieser | 600 til 700 kg
- Comtois | 650 til 800 kg
- Ardenner | 700 til 900 kg
- Percheron | 800 til 1 100 kg
- Shire | 900 til 1 100 kg
Disse intervallene er kun veiledende. Innenfor samme rase varierer størrelsen: det finnes ingen standardstørrelse, akkurat som hos mennesker. Det er derfor ikke uvanlig at en hest avviker fra gjennomsnittsvekten for sin rase uten at det utgjør noe problem.
Hvor mye veier en løpshest?
En løpshest veier mellom 450 og 550 kg, altså rundt 500 kg for en engelsk fullblods i trening. Dette er en moderat vekt med tanke på størrelsen, ettersom fullblodsen er en slank hest, bygget for fart og ikke for rå styrke.
En fransk traver ligger i samme intervall, mellom 450 og 550 kg. I løpssesongen mister en hest i toppform unødvendig muskelmasse og stabiliserer seg i den nedre delen av sitt vektintervall. Spranghester er derimot mer muskuløse og veier ofte 50 kg mer enn hester som går flate løp.
Hvor mye veier et føll ved fødsel?
Et sunt føll veier ved fødselen omtrent 10 % av morens vekt, uavhengig av rase. For en ridehesthoppe på 550 kg gir dette et føll på ca. 55 kg; for en trekkhesthoppe på 800 kg, et føll på 80 kg.
Hingstens vekt har nesten ingen innflytelse på føllets vekt ved fødselen: det er hoppen som bestemmer størrelsen ved start. Hopper som får føll for første gang, får ofte mindre føll, noe som er helt normalt.
Et føll som er betydelig for tungt eller for lett ved fødselen, fortjener derimot en telefon til veterinæren, da dette kan være tegn på prematuritet eller helseproblemer. Et føll dobler fødselsvekten sin på omtrent en måned og når nesten 90 % av sin voksne vekt rundt treårsalderen.
Hvordan beregne vekten til hesten din?
Få hesteeiere har tilgang til en vekt. Heldigvis finnes det tre pålitelige metoder for å anslå vekten til en hest uten å bruke vekt.
Målebånd for hest
Dette er det enkleste verktøyet. Målebåndet legges rundt brystkassen, rett bak manken og albuene, ved slutten av en utpust. Det viser direkte et anslag i kilo, med en feilmargin på 5 til 10 %. Dette er mer enn nok for å justere fôringen eller dosere ormekur.
Carroll og Huntingtons formel
Denne er mer presis og krever to mål: brystomfang og kroppslengde, fra skulderleddet til sittebeinsknuten.
Vekt (kg) = brystomfang (cm) x brystomfang (cm) x kroppslengde (cm) / 11 900
For en hest med 195 cm i brystomfang og 165 cm i lengde: 195 x 195 x 165 / 11 900, altså omtrent 527 kg.
Den raske formelen
Hvis du bare har brystomfanget tilgjengelig, gir denne formelen en umiddelbar pekepinn for en ridehest:
Vekt (kg) = (brystomfang i cm x 4,3) – 370
Du kan også anslå vekten til hesten din ved hjelp av digitale simuleringsverktøy på nett.
Uansett metode, mål alltid under samme forhold: samme tidspunkt, hesten fastende eller ikke, på flatt underlag. Det er utviklingen av tallet som teller, mer enn selve tallet.
Hvilke faktorer får vekten til en hest til å variere?
Utover rase er det fire faktorer som forklarer hvorfor en hest avviker fra gjennomsnittet i sin gruppe.
Kjønn. Hingster er mer massive enn hopper av samme rase, med en vanlig forskjell på 30 til 50 kg. En diegivende hoppe mister lett vekt under laktasjonen, noen ganger flere titalls kilo.
Alder. En hest når sin voksne vekt mellom 4 og 5 år. Eldre hester mister deretter muskelmasse, noe som kan skjule en reell overvekt.
Trening. En rideskolehest som brukes i ridetimer vil være lettere og mindre muskuløs enn en sportshest som trenes daglig. Muskler veier mer enn fett, så en velmuskulert hest er ikke nødvendigvis en tykk hest.
Sesong og beite. Ponnier og hardføre raser som shetlandsponni eller landais-ponni legger raskt på seg om våren på næringsrikt gress. En variasjon på 20 til 40 kg mellom vinter og sommer er vanlig.
Hvorfor er det viktig å kjenne vekten til hesten sin?
Vekt er ikke bare et tall av nysgjerrighet, det er et arbeidsverktøy. Det brukes først og fremst til beregning av fôrransjoner: mengden grovfôr og kraftfôr beregnes i prosent av kroppsvekten, ikke etter antall bøtter.
Det brukes deretter til dosering av medisiner. Spesielt ormekurer må doseres på kiloen nær: underdosering gjør behandlingen ineffektiv og fremmer resistens, mens overdosering utsetter dyret for forgiftning.
Til slutt avgjør det vekten hesten kan bære. Den generelt aksepterte regelen er å ikke overstige 15 til 20 % av hestens vekt, inkludert rytter og sal. En hest på 500 kg kan dermed bære totalt 75 til 100 kg.
Beregning av fôrransjoner basert på vekt
Å vite hvor mye en hest veier, danner grunnlaget for beregning av fôrransjonen. Grunnregelen: minimum 1,5 kg grovfôr per 100 kg kroppsvekt, altså 7,5 kg høy per dag for en hest på 500 kg.
For tilskudd og kraftfôr, be om råd fra veterinæren din eller følg instruksjonene på emballasjen. Ikke overskrid de anbefalte mengdene: en hest med overvekt utvikler flere helseproblemer, spesielt forfangenhet og metabolske forstyrrelser.
Hvis du oppdager at fôrransjonene som er gitt så langt ikke passet til hesten din, er det ikke for sent å korrigere. Bare ikke gjør noen brå endringer: hestens fordøyelsessystem trenger to til tre uker på å tilpasse seg. Endringer må skje sakte og gradvis.
Hva gjør man hvis en hest er for tynn eller overvektig?
I tilfelle en for tynn hest, rebalanser høyrasjonen i henhold til hva den faktisk bør spise. Det kan hende den ikke spiser opp i starten, men appetitten vil tilpasse seg gradvis. Ikke avbryt lett trening og rideturer, som vedlikeholder muskelmassen.
I tilfelle en overvektig hest, bruk idealvekten for rasen som beregningsgrunnlag i stedet for nåværende vekt. Reduser rasjonen forsiktig: hvis du ga 10 kg grovfôr mens 7 kg er nok, gå først ned til 9 kg, deretter til 8. Kombiner denne reduksjonen med regelmessig trening, og begrens tilgangen til næringsrikt vårgress.
I begge tilfeller bør en hest hvis vekt varierer kraftig uten åpenbar fôringsmessig årsak, undersøkes av veterinær.
