Hvis du er glad i hester, har du sikkert lagt merke til hvilken fremtredende plass de har i ulike kunstneriske uttrykksformer: enten det er snakk om malerier, skulpturer eller videoer. Våre forfedre satte allerede stor pris på hesten, noe de mange hulemaleriene som er funnet over hele verden vitner om. Hesten har også den egenskapen at den finnes i kunsten i alle kulturer: uansett kontinent ser det ut til at dette dyret har fulgt og inspirert kunstnere til alle tider. Hesten er likevel et krevende motiv å gjengi: anatomien er kompleks, noe som gjør den til en utmerket øvelse i kunstfaglig undervisning. Å tegne eller male en hest er derfor en mulighet til å demonstrere teknikk, ferdigheter og mestring av komposisjon. Til tross for vanskelighetsgraden har hesten alltid hatt, og vil alltid ha, en fundamental plass i kunsten.
I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over hvordan hesten har blitt fremstilt i ulike medier, vi ser på årsakene til dens evige popularitet og tar for oss hestens historie i kunsten!
Fremstillingen av hesten i hulekunsten
Det var på veggene i Lascaux- og Chauvet-hulene at man fant de første sporene etter malerier med hester som modell, hele 35 000 år før vår tidsregning.
På den tiden var ikke hesten temmet av mennesker ennå, så det er svært sannsynlig at den var et objekt for fascinasjon for våre forfedre.
Her er fremstillingene av hesten utført i en abstrakt stil: det er konturene og fargen på pelsen som trer frem. Dette er en av menneskehetens første naturalistiske fremstillinger, ettersom man tidligere stort sett fant malerier av jaktscener som viste mennesker med våpen.
I enkelte grotter har man også funnet hulemalerier som fokuserte på å gjengi dyrets hode i detalj, selv om menneskeskikkelsene forble forenklede.
Hestestatuene som ble laget senere, særlig av assyrerne, har gjort det mulig for oss å datere temmingen av hesten til rundt 10 000 år før vår tidsregning.
Hesten i egyptisk kunst
På relieffer funnet i Egypt har hesten fremfor alt en militær symbolikk: i faraoenes kultur representerer hesten makt og krig. Dette forklares med at hestetrukne stridsvogner ga hærene en betydelig strategisk fordel.
I forlengelsen av dette ble hesten også et symbol på statsoverhodets makt. Man har derfor ofte funnet fremstillinger av faraoer ledsaget av stridsvogner og hester.
Ideen om at hesten var knyttet til makt og seier har vedvart helt frem til moderne tid, i alle kulturer over hele verden.
Hesten i antikken
I antikken, som i Egypt, er hesten alltid knyttet til krig, makt og seier. Statuer av militære ledere eller statsoverhoder på hesteryggen henviser alltid til seier; de tapende partene blir alltid fremstilt som om de har falt av hesten sin.
Bilder av hester var vanlige i gammel egyptisk og gresk kunst; mer subtile bilder som viser en dypere forståelse av hestens anatomi dukket opp i den klassiske greske perioden og i senere romerske arbeider. Stridsvogner er ofte avbildet i gamle skrifter, så vel som i billedkunst som har overlevd til vår tid.
Fremstillingen av hesten i gammel kinesisk kunst ble utført av mange talentfulle kunstnere, men den største berømmelsen tilfaller kunstneren Han Gan, som utmerket seg med sine hestemalerier under Tang-dynastiet. I kinesisk hestekunst finner man også legendariske hester på keramiske arbeider. Terrakottahæren i graven til keiser Qin Shi Huang inneholder også mange hester som et tegn på herskerens militære makt.
Hesten er mindre vanlig i tidlig kristen og bysantinsk kunst på grunn av det dominerende religiøse temaet. Hestene er alltid ledsaget av ryttere og tjener kun til å formidle et guddommelig budskap eller støtte en helgens heroiske innsats.
Når det gjelder hestens plass i kunsten i sivilisasjonene rundt Middelhavet, må det bemerkes at man hovedsakelig har funnet spor på keramikk, monumenter og skulpturer. Selv om det har overlevd få malte fremstillinger av den majestetiske hesten fra antikken, har vi heldigvis et stort antall eksempler på statuer som har motstått tidens tann og beviser at hesten hadde en sterk symbolikk i antikkens kunst. De mange hestene fra Parthenon, som Quirinale Dioscuri og hestene fra Kapitolmuseet, vitner for eksempel om antikkens kunstneres kjærlighet til hester.
En av de mest berømte mytene fra det antikke Hellas bekrefter hestens plass i kunsten på den tiden: den trojanske hest, beskrevet av Homer i Iliaden, som fungerte som et listig knep for at athenerne skulle infiltrere byen Troja uten at innbyggerne visste det. Hesten ble ikke valgt tilfeldig: dyret var knyttet til havguden Poseidon og hadde en hellig karakter for trojanerne. Hesten refererte til skipene, hvis plass var fundamental for kystbyen Troja. En annen forklaring på valget av hesten for det militære knepet som Homer forestilte seg, kan ha sine røtter i faktiske hendelser som fant sted i Troja: byen kan ha blitt ødelagt av et jordskjelv, og i det antikke Hellas var Poseidon guden knyttet til disse naturkatastrofene. Det virker derfor logisk at Homer valgte hesten for å symbolisere slutten på byen Troja.
Pegasus er et annet eksempel på en mytisk hest, hvis fremstilling har vært tallrik under og etter antikken: den bevingede hesten har hatt en sentral plass i kunsten gjennom tidene, både for sin skjønnhet og sin symbolikk. Pegasus er et symbol på poesi, fantasi, visdom og inspirasjon. Den henviser til det esoteriske, det mystiske og selve kunstens skjønnhet.
Hesten i middelalderen
Fremstillingen av hesten utvidet seg i middelalderen: i tillegg til kampscener begynte den å dukke opp i malerier som refererte til landbruksscener og dagliglivet, hvor hesten ble fremstilt som et vanlig arbeidsdyr. Avhengig av hestens rase kunne den være synonymt med adel eller fattigdom. Arbeidshestene fremkalte serfenes kår, mens den hvite pelsen til fullblodshestene refererte til adelen.
Hesten i renessansekunsten
Renessansen knyttet hesten igjen til adel, kongelige og rikdom, helt til den ble en egen sjanger: det rytterportrettet. Denne typen portrett ble noen ganger bestilt av rike personligheter; i alle tilfeller handlet det om å vise en virkelig eller fiktiv person på en hest. I rytterportrettet er målet ikke å fortelle en historie, men ganske enkelt å vise kraften til personen som er avbildet på bilde, deres rettskaffenhet, majestet, adel og alle egenskapene som vanligvis er knyttet til dette. Ideen var å vise frem sin prakt og sine egenskaper uten skam.
Denne sjangeren hadde sin storhetstid på 1600-tallet, før den avtok på 1800-tallet og forsvant.
Hesten og kunsten, fra 1700-tallet til i dag
Noen malerier ble utført av flamske, engelske og franske malere, der motivet var dyret alene og uten kunstige elementer. Disse fremstillingene skiller seg fra rytterportrettet, men forblir mer stilistiske enn narrative, siden målet fremfor alt var å vise dyret slik det er, i en naturalistisk tilnærming.
1800-tallet var hesteveddeløpenes æra: disse fascinerte befolkningen, men også kunstnerne. Hesteveddeløp dukket dermed opp i verkene til impresjonistiske og romantiske kunstnere fra den tiden, som for eksempel Théodore Géricault. Géricaults forkjærlighet for dette temaet er udiskutabel; man finner ofte hester i hans verk. I 1821, under sitt opphold i England, malte han “Le Derby”. I Frankrike ble Manet, Degas og Toulouse-Lautrec lidenskapelig opptatt av hestesport og fremstilte den i sine skisser og malerier. Bevegelsen og spenningen i løpet skapte en stor entusiasme blant datidens kunstnere.
På begynnelsen av 1900-tallet lot Picasso seg inspirere av El Greco og hans verk “Den hellige Martin og tiggeren” (utført på begynnelsen av 1600-tallet) for å introdusere hesten i sine malerier.
Innen fotografi må man nevne Edward Muybridges arbeid, som iscenesatte trav, galopp og sprang; disse fotografiene inspirerte særlig impresjonistene i gjenskapingen av bevegelse.
Selv i dag er dyret et tilbakevendende motiv i kunsten, men symbolikken har endret seg: det representerer nå energi, naturen (i dens impulsive, farlige og ukontrollerbare form), frihet, det utemmede… Den er knyttet til stormer, flodbølger, elver og vannløp, kort sagt, til naturkrefter som ingenting kan stoppe.
I moderne tid har hesten også blitt knyttet til cowboyer og det ville vesten. Den representerer ideen om naturen temmet av mennesket, et ideelt bilde av erobringen av Vesten, formidlet av grafisk kunst og film med westernfilmer på 1900-tallet.
Hesten har med tiden frigjort seg fra menneskelige motiver for å få en betydning i sin egen rett i kunsten.
Noen eksempler på viktige fremstillinger av hesten i kunsten
Enten det er snakk om skulpturer, malerier eller monumentale fontener, dukker hesten opp i et stort antall viktige verk gjennom historien. Vi nevner noen av dem nedenfor:
- Markuskirkens kvadriga,
- Den etruskiske hesten,
- Leonardo da Vincis notatbøker,
- Rytterportrettet av Henrik IV,
- Bartholdi-fontenen, som representerer Frankrikes store elver: Rhône, Loire, Garonne og Seinen,
- Géricaults “Hode av en hvit hest”,
- Guernica,
- Filmen “Ondt blod i Vesten”…
I alle disse fremstillingene, som alle har sett minst én gang i livet, beviser hesten sin status som ikon og symbol som krysser tidene. Mer enn et dyr er den til tider menneskets følgesvenn, til tider underlagt ham; den kan være et enkelt objekt for fascinasjon eller fremkalle konsepter som overgår vår eksistens.
Vi håper du likte denne artikkelen, og at du forstår litt bedre det hellige og uknuselige båndet som forener hesten og kunstnerne, til vår store glede. Hvis du også ønsker å beundre hestens skjønnhet hjemme og tilføre interiøret et kunstnerisk preg, hvorfor ikke velge et bilde eller en statue med hestetema? På nettsiden vår finner du mange kunstgjenstander, malerier, statuer, dekorasjonsartikler, lamper, smykker og tilbehør i varierte stiler for enhver smak. Ikke nøl med å se i katalogen vår!
